Proteiner:
Et protein er bygget opp av aminosyrer (AA). Det inneholder kull- (C), hydrogen- (H), oxygen- (O) og nitrogen- (N) atomer i forskjellige kombinasjoner.
Protein spiller en viktig rolle i:
* Vevsoppbygning, dette er svært viktig for hvalpens vekst og for cellefornyelse.
* Generelt stoffskifte ( hormoner, enzymer).
* Infeksjonsforsvar (antistoffer).
* sirkulasjon av vann i kroppen, og kroppens utskillelse av giftige stoffer.
* Energitilskudd, men dette er av underordnet betydning.
Proteiner kan man få fra animalske råvarer (kjøtt, fisk: 60-80 % av tørrstoffet), eller fra vegitabilske råvarer (korn: 10 % i hvete, mere i proteinrike produkter som ofte blandes med korn som f.eks soya og gjær.)

Hvilke mengder protein trenger hunden?
Hunden var opprinnelig kjøtteter. Etter å ha levd sammen med mennesket er dens vaner modifisert. I dag finnes det svært mange ulike typer hundefôr. Hundens behov for livsviktige proteiner er imidlertid ikke endret. I dag finnes det flere måter å beregne hundens proteinbehov på:
Minimum:
Dette er det absolutt minste mengde protein hunden må ha. Får ikke hunden denne minimumsmengden, vil sykdom oppstå. F.eks. veksthemming, nedsatt immunforsvar, anemi, vekttap, muskeltap og tap av muskelspenst. Dessuten har et proteinfattig måltid mye mindre smak enn en et måltid med større mengde proteiner.
Maksimum:
Det finnes ingen helsefarlig maksimumsgrense for proteininntak. Men det finnes en grense der hunden ikke lenger nyttiggjør seg det overskytende proteinet, men skiller det omtrent uendret ut av kroppen.
Optimalt:
Det optimale nivået avhenger av hundens fysiologiske status og dens aktivitetsnivå. (Opprettholder kroppsfunksjoner, vekst, stress). Man må tilpasse proteinmengden ut fra de aktivitetskrav man setter til hunden.
Som en oppsummering kan vi si at hundens diett må basere seg på et optimalt protininnhold. For lite protein er farlig for hunden, for mye protein går bare til spille.

Uavhengig av mengde, er de ulike proteiner av forskjellig kvalitet. Ikke alle proteiner har den samme verdi. Prosentandelen av de 10 største og viktigste aminosyrene (det er 12 andre aminosyrer også) vil bestemme verdien av proteinet. (F.eks. biologisk verdi).
Fordøyelse av maten spiller også en viktig rolle for proteinets kvalitet.
Også her gjelder det at kvantitet alene ikke er det viktigste. Den ernæringsmessige garantien får man om også kvalitet legges til grunn for sammensetning av foret.

Fett:
Hovedrollen er å sørge for energi. Hunden tollererer fett svært bra (fordøyes godt). Det er imidlertid viktig å opprettholde en god balanse mellom proteiner og fett i den hensikt å bevare en riktig mengde protein.
Fettet forbedrer fordøyelsen, noe som er en fordel så lenge man ikke driver med overforing.
Mettede fettsyrer (fra benmarg og talg) gir energi og forbedrer fordøyelsen.
Umettede fettsyrer (fra fjærkre og vegetabilske oljer) er viktig for hud og pels. I tillegg er det bra for nervesystemet.

Karbohydrater:
Fordøyelige karbohydrater:

- stivelse (fra korn som hvete og ris, og fra andre planter)
- Glykogen (fra animalsk føde som lever og muskler)
- Enkle sukkerarter som f.eks glucose.

Deres rolle er å produsere nyttig energi.
Fordøyeligheten avhenger av:
Mengden karbohydrater i porsjonen. Overskuddet vil ikke bli fordøyd i den korte fordøyelseskanalen. Det vil i stedet starte en gjæringsprosess i tarmsystemet, noe som vil føre til diare. Graden av koking vil virke inn på fordøyelsen. Det samme hvor mye gelatin det er i stivelsen.
Både for mye og for lite koking vil forstyrre fordøyelsen.

Ufordøyelige karbohydrater:

Dette er i hovedsak umoden cellulose som inneholder fibre, som finnes i vegetabilske celler. (vegetabilsk masse, kli).
Det faktum at de ikke er fordøyelige, betyr ikke at de ikke har noen verdi. Men deres funksjon er rent mekanisk, den stimulerer transporten gjennom fordøyelseskanalen.
Et høyt innhold av ufordøyelige karbohydrater i maten, hemmer fordøyelsen og gir anledning til at mye vann samler seg i fordøyelseskanalen. Dette fører til at avføringen sveller.

Forhold mellom Protein og karbohydrater:
Et tilfredsstillende tilskudd av karbohydrater tillater hundens kropp å oppbevare proteinet på lager, som nødvendig reserve for fremtidige krav.
Når tilskuddet av karbohydrater er for lite, vil kroppen bruke av proteinreservene for å lage det nødvendige karbohydratet.
I korthet kan en si at for lite karbohydrater fører til at proteinet blir brukt til energi.

Mineraler og Vitaminer:
Mineraler er uorganiske substanser og bestanddeler av jordskorpen. De er svært viktige for kroppen. Men dette tilskuddet må være nøye kontrollert.  Mineralene er klassifisert ut fra i hvor stor grad de finnes i kroppen.
* Makroelementer (målt i gram pr. kilo)
* Sporelementer (målt i miligram pr. kilo).
De viktigste makroelementene er kalsium (kalk), fosfor og magnesium. I tillegg burde vi også ta med kaliumhydroxid.
De viktigste sporelementene er jern, kopper, sink, selen, mangan og jod.
Noen mineraler er aktive bare sammen med, eller under påvirkning av et vitamin. F.eks. selen passer bra sammen med vitamin E, kalsium og fosfor med vitamin D.

Essensielle mineraler
(som må tilsettes under streng kontroll)

Makroelementer:
KALSIUM, FOSFOR                     Viktigste bestanddel i skjelettet. Er avhengig av vitamin D.
MAGNESIUM                               Deltar i fosfor-kalsium stoffskiftet. Stimulerer nervesystemet.
KALIUMHYDROXID                     Den osmotiske balansen i kroppens væsker.

Sporelementer:
JERN                                            Deltar i dannelsen av røde blodlegemer og transport av surstoff rundt i kroppen.
KOPPER                                      Spiller en rolle når det gjelder pelsens pigmentering.
MANGAN                                     Tillater ulike enzymer å arbeide
SINK                                             Deltar i tilheIingsprosesser i huden. Hjelper på enzymenes aktivitet.
JOD                                              Viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertelen (vekst, energi).
SELEN                                         Betydning for muskelcellene sammen med vitamin E.

 Metabolsk rolle for de viktigste vitaminene:

Til ettertanke:
En hunds behov for mineraler og vitaminer varierer i forhold til dets fysiologiske status.
F.eks. behovet for kalsium endres i følgende tilfeller: drektighet, vekst hos store kull, vekst hos mindre kull, gjennomsnittlig aktivitet, opprettholdelse (max behov gjennom dieperioden, min behov for opprettholdelse av livsfunksjoner).
Opptaket av vitaminer og mineraler vil også variere med ulike typer mat.
F.eks. Fettrik diett: Opptaket av magnesium reduseres. Fiberrik diett: Opptaket av kalsium og sporelementer reduseres.
I forhold til ulik fysiologisk tilstand eller diett, kan mangel eller overskudd være farlig, så det er viktig at man tenker på å opprettholde balansen i kroppen og velger riktig type fôr for hunden.