Gjennom de ulike stadiene i en hunds liv vil de ernæringsmessige behov stadig endre seg. Det være seg enten det dreier seg om grunnleggende behov, spesielle fysiologiske behov eller energibehov.
Hvert av disse stadiene har sine spesielle behov. Alle disse behovene er det nødvendig å møte, særlig gjennom vekstperioden. Det er faktisk slik at det er av avgjørende betydning hvordan man forer en hund i vekst, hele hundens fremtid kan ,bestemmes gjennom fôringen.

Valp:
Valpetiden varer fra fødselen til slutten av vokseperioden. Fasen varer i gjennomsnitt 8 til 12 måneder, avhengig av rasen. Den kan vare opp til 24 måneder hos noen store raser.
Energi og proteinbehovet burde vies stor oppmerksomhet.
Maten i vokseperioden må være riktig sammensatt slik at man sikrer tilførselen av nødvendig energi. Samtidig må man unngå overskudd. I denne perioden er den unge hunden, særlig innenfor de små og mellomstore rasene, svært disponert for obstipasjon. Benproblemer er det viktigste hos store raser.
Man bør derfor ta hensyn til ikke å gi for fett fôr til hunden i denne perioden. Dette kan være særlig fristende hvis man synes hunden ikke spiser begjærlig,- en fettrik diett vil ofte være svært fristende for hunden, men den har ikke godt av det.

Voksen:
Når hunden så er blitt voksen, må den fores ut fra den aktivitet den har. Det eneste unntaket er tispene i gjennom reproduksjonsfasen. I denne perioden stilles det spesielle krav til ernæringen.

Tisper i reproduksjonsfasen:
Fra svangerskapets 40. dag (ca. 3 uker før fødsel), må tispen endre sin diett fra å opprettholde kroppsfunksjoner til en diett spesiallaget for vekst. I tillegg til energibehovet som vokser med tispens vekt, er det viktig å kunne møte andre spesielle behov. Behovet for protein er multiplisert med 1.3 eller 1.4, det sammesom for valper. Behovet for fordøyelig sukker som en energiressurs er særlig viktig før fødselen. Et balansert tilskudd av sukker trenges for å unngå at det tæres
på fett og proteinreservene.Når fødselen nærmer seg, vil tispen sannsynlig miste apetitten. Men hennes proteinbehov er stadig like stort.Matlysten vil normalt komme tilbake i løpet av første uke av dieperioden.
Gjennom dieperioden vil tispens melkeproduksjon være rundt 1.5 til 2 ganger sin egen vekt. Kanskje mer. Hennes behov for energi er 3.8 ganger høyere enn det behov hun trenger for opprettholdelse av livsfunksjoner. I denne perioden vil tispen trenge en energirik diett, som kan dekke behovet for kalk (2.5 gr. kalk pr. liter melk). Proteinbehovet er også høyt, men ikke riktig så høyt som gjennom drektighetsperioden.
Mellom 3. og 4. uke i dieperioden vil energibehovet nå et maximum. Det er da tispen produserer mest melk. Behovet for energi er proposjonal med melkeproduksjonen.

Aktive hunder:
Karbohydrater burde reduseres i maten til aktive hunder fordi:
Enhøy andel karbohydrater gir en dårlig energikonsentrasjon, sukker ikke er så fordøyeligsom fett og fordi risikoenfor blodsukkerfall øker når man bruker sukkerreservene, da det er disse som går først.

Fett burde tilsettes i stedet fordi:
Fett gir en høyenergikonsentrasjon, noe som tillater mindre porsjoner. Fett er godt fordøyelig (størrelsen på avføringen reduseres) Fett er velsmakende og gir god fordøyelse og fordi fettomsetningen er stabil under prestasjoner.
Protein burde tilsettes i takt med intensiteten i anstrengelsene fordi:
Protein tillater normal utvikling av musklene, forebygger "sportsanemi" og det hjelper til å bygge opp de reservene som er brukt opp under påkjenninger og stress.

Noen råd for fôring av aktive hunder:
- Når man skal forandre på dietten, må man gå forsiktig til verks. Bruk en ukes tid til gradvis tilvenning på den nye maten.
- La ikke en hund begynne å jobbe før den har spist. Hunden burde få 1/4 av porsjonen minst 3 timer før arbeidet starter. Den resterende 3/4 kan gies om kvelden, eller ca. 2 timer etter at hunden har avsluttet sitt arbeid.

Drikke:

Som selvbetjening opp til 1/2 time før arbeid, i små mengder under langvarige anstrengelser, og gradvis fritt etter avsluttet arbeid.