(NB: ALLE SYKE DYR BØR UNDERSØKES AV VETERINÆR !!! )

Bukspyttkjertelsvikt:
Hunder med en dårlig fungerende bukspyttkjertel, har et lavt innhold av de enzymer som produseres i bukspyttkjertelen. Dette vil nødvendigvis gå ut over fordøyelsen og evnen til å ta opp næringsstoffene. Disse hundene er vanligvis tynne med god apetitt og store mengder avføring.
Diagnose kan stilles ved en enkel blodprøve. Den kan også si noe om hvordan veterinæren kan imøtegå sykdommen.
Den mest effektive behandlingen er en høyt fordøyelig diett med lavt fiberinnhold. Tilskudd av enzympulver (bukspyttkjertelenzym) eller tabeletter kan være nødvendig. De fleste hundene med denne lidelsen vil svare på denne behandlingen. Det er viktig å samarbeide med veterinær for å behandle hunden.

Diaré:
Diaré kan enten være akutt eller kronisk. Det kan ha mange årsaker, som f.eks. at hunden har spist noe den ikke tåler, stress, bakterier, virus, parasitter i fordøyelseskanalen eller fordøyelseskanal som av en eller annen grunn ikke fungerer som den skal. Det kan også være noe så enkelt som en diett som ikke passer helt for hunden. Diaré er et ganske vanlig problem hos hunder.
Akutt, uspesifikk diare kan vanligvis behandles på få dager. Men en langvarig diare trenger behandling iverksatt av veterinær.
Valper får lettere diare, de tåler ikke dette så godt som voksne hunder. Veterinær må kontaktes tidligere.
Hvis en voksen hund får akutt diare og samtidig virker frisk, er det nok å la være å gi mat de neste 24 -48 timene. Dersom det da stopper, kan man gradvis begynne å gi hunden mat igjen. Gjerne et høyt fordøyelig fôr fordelt på 3 - 6 måltider pr. dag. Fortsetter diaréen, må veterinær kontaktes. Husk å la hunden få drikke !!!

Hud- og pels-problemer:
De to viktigste faktorene som virker inn på kvaliteten av hundens hud og pels er arvelighet og ernæring.
En dårlig diett vil føre til tørr og skjellete hud, pelsen vil også bli tørr og stiv.
Huden fortsetter fornye seg hele livet. Ernæringsmessig er huden mer krevende enn de krav som settes for de vedlikeholdende behov. En god ernæring er viktig for å beholde en god hud og pels gjennom hele livet.
Protein er trolig det viktigste næringsstoffet for en frisk hud og en god pels. Hår er 95 % protein. Andre viktige næringsstoffer er fett, og da i særlig grad de essensielle fettsyrene. Noen vitaminer og sporelementer, særling sink, kopper og jod er også nødvendig.
Den beste måten å bevare en god pels og hud, er å fôre med et høykvalitetsfôr.

Hudskader:
Hudskader kan ha flere årsaker, som f.eks. stoffskifte, parasitter, irritasjoner m.m. Diagnose er nødvendig for å starte riktig behandling. så langt som dietten kan hjelpe til, er det viktig å gi et velbalansert proteinmengde, fett, jod, sink, vitamin A, vitamin B6 og biotin. Forstyrrelser i noen av disse stoffene kan føre til hudskader.

Kolitt:
Kolitt er en,betennelsestilstand i tykktarmen. Betennelsen kan være akutt (av kort varighet) eller kronisk (strekke seg over tid) . Det vanligste kliniske tegnet er hyppige avføringer. Den kan være bløt eller som diare, gjerne blodtilblandet eller ha oppvekst av sopp. Det er mange årsaker til kolitt, derfor er det vanskelig å anbefale en bestemt diett. Mange tilfeller av kolitt kan ha bra effekt av en av følgende tre dietter.
- Gi en godt fordøyelig diett.
- Gi en diett som skjelden gir allergi (det er en diett som ikke inneholder ingredienser som stimulerer spesielle reaksjoner hos hunden.)
- Gi en fiberrik diett.

Koprohagi (= spiser avføring).
Hunder spiser avføring enten fordi de liker det eller fordi de ernæringsmessig trenger det. Hunder som har fordøyelsesproblemer (f.eks. ikke i stand til å bryte ned og oppta næringsstoffer) vil også ofte spise sin egen avføring.
Den beste måten å fjerne dette problemet på er å fôre med et høyt fordøyelig fôr, og fjerne avføringen fra hundens områder. Dersom en mistenker fordøyelsesproblemer, bør en kontakte veterinær og få stilt en diagnose.

Luftavgang:
Mengden tarmgass hos hunden er avhengig av hvilket fôr man bruker. Fôr som noen hunder tollererer bra, kan gi tarmgass hos andre hunder. Dette er svært individuelt. Generelt kan en si at "problemhunder" har størst glede av et fôr som har høy fordøyelighet. Kan gjerne mates etter selvbetjeningmodellen, eller man deler formengden på tre eller flere måltider pr. dag. Unngå dietter med soyainnhold, unngå melk, grønnsaker, matrester og vitamin eller mineraltilsetninger i maten.

Matallergi:
Noen hunder viser en allergisk overfølsomhet for spesielle ingredienser som brukes i fôret. De kan få hudproblemer, diare eller begge deler. De mest utsatte hundene viser kliniske tegn før de er 3 år gamle. Fordelingen av hudødeleggelsene er i de fleste tilfellene på ører, ansikt, føtter, analregionen og øverst på frembeina.
Hudprøver, blodprøver og prøve seg frem i matveien kan hjelpe oss i å stille en diagnose. Med en gang man har funnet frem til det stoffet hunden ikke tåler, må hunden for resten av sitt liv få et fôr som ikke inneholder dette stoffet.
Et av de mange allergifremkallende stoffer, er hvetegluten.
Hunder kan også være følsomme for ulike typer protein (oksekjøttprotein, kyllingprotein) og disse hundene må fôres på en diett som bygger på en annen type protein, f.eks. lam

Obstipasjon:
En obstipert hund viser uregelmessige "vanskelige" avføringer. Det kan i enkelte tilfeller være full stopp i tarmpassasjen. Årsakene kan være forskjellige. Før man behandler hunden må man undersøke den bakenforliggende årsaken og fjerne denne. Det kan f.eks. være fremmedlegeme. Etterpå vil hunden trenge en diett som hindrer tilbakefall, vanligvis en fiberrik diett.

Oppkast:
De mest friske hundene kaster opp fra tid til anhen. Men regelmessig og iherdig oppkast er unormalt og kan skyldes livsstilsproblemer. Disse hundene må tilsees av veterinær. Det er mange årsaker til iherdig oppkast, men generelt kan en si at det er viktig at man finner årsaken.

Oppvekst av små tarmbakterier:
Noen hunder lider av kronisk diare som skyldes en ubalanse i typen og antall mikroorganismer i tarmsystemet. Diagnose kan stilles ved en blodprøve. En avføringsprøve vil ikke gi nøyaktig diagnose på denne lidelsen da sammensetningen og bakterieantallet i tarmsystemet kan variere veldig.
Behandlingen er en lettfordøyelig diett og langtidsbehandling med antibiotika forordnet av veterinær.

Overvekt:
Overvekt er det vanligste ernæringsproblemer også hos hunder. Årsaken er overskudd av kalorier, for lite mosjon eller en kombinasjon av begge.
Noen stoffskiftesykdommer kan det selvsagt også være, men det er svært sjelden. Hunder som er fôret på en hjemmelaget diett har større sjanser for å bli overvektige enn hunder fôret på balansert industrielt fôr.
Overvekt kan disponere for kreft, slag, hjertesykdom, leversykdom, hudlidelser, problemer med fordøyelseskjertier og binyrer. Det svekker infeksjonsforsvaret, økt risiko for utvikling av en latent sukkersyke, høy risiko om hunden trenger operasjon og narkose, forstyrrer den naturlige tolleransen for varme og trening.
En lavkaloridiett og vektkontroll vil vanligvis gi de beste resultatene.

Pigmenteringsproblemer:
For mye eller for lite pigmentering av huden og pelsen har mange årsaker. Noen av disse er diettrelaterte.
Et eksempel på dette er at proteinmangel kan resultere i økt hudpigmentering og tap av pelspigmentering. Ande årsaker er relatert til hundens stoffskifte, arvelighet eller kronisk hudirritasjon. Noen pigmenteringsproblemer benevnes "idiopatisk", d.v.s. ingen spesiell årsak fordi det ikke er diagnostisert.
Tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler i den hensikt å forbedre fôrbalansen kan kurere pigmenteringsproblemene.
Veterinærdiagnose og behandling sammen med en velbalansert diett, er standardanbefalinger for alle typer pigmenteringsproblemer.

Pleie av tenner og tannkjøtt:
Hunden kan få tannstein på tennene langs med tannkjøttet. Dette kan føre til tannkjøttsykdom som fører til at tennene løsner og faller ut.
Flere raser er særlig disponert for denne lidelsen. Den beste måte å forebygge dette på, er å pusse hundens tenner regelmessig. Gjør man dette fra de er valper, vil hunden venne seg til denne rengjøringen. I noen tilfeller kan det være bra å gi hunden tørt for som den må tygge. Noen ganger kan det hende at det er nødvendig å få fjernet tannstein mens man er hos veterinæren.

Skjelettsykdommer:
Skjelettsykdommer er forholdsvis vanlig hos hunder. Mange av disse sykdommene er ikke relatert til ernæringen. (Brudd, svulster o.l.)
Der det kan ha sammenheng med ernæringen, er unge hunder i vekst i en risikogruppe. Vekstproblemer kan forebygges ved å gi en velbalansert ernæring.
Høy grad av fordøyelighet tilpasset alder, størrelse og individ. Overfôring bør unngåes da det kan disponere for skjelettproblemer som f.eks. hofteleddsdysplasi, osteochondrose, albueleddsluxasjon, ryggproblemer m.m.
Mineraltilskudd bør unngåes. Overskudd og/eller ubalanse i mineralnivået kan gi problemer for en hund i vekst. Det er ganske vanlig at eiere og oppdrettere velmenende gir slike tilskudd. Kontrollert fôring på en velbalansert diett særlig tilpasset hunder i vekst, er den beste måten å bygge opp et godt skjelett hos hunden.

Sukkersyke:
Sukkersyke er en indre kjertelsykdom. Bukspyttkjertelen er ikke i stand til å produsere den insulin hunden trenger. Dette resulterer i høyt innhold av blodsukker. Årsaken er sykdom i bukspyttkjertelen. Faktorer som disponerer for sukkersyke er overvekt, ubalansert diett, stress, hormonforstyrrelser og arvelige faktorer. Vanlige kliniske tegn er svakhet, økende tørste, hyppig urinavgang og vekttap. Det er ingen behandling for sukkersyke. Men den kan holdes i sjakk med insulinsprøyter og en diett sammensatt av veterinær.

Underernæring:
Noen hunder er undervektige som resultat av sykdom (bukspyttkjertel sykdom). Andre er undervektige fordi de ikke får nok kalorier i forhold til aktiviteten.
Svært aktive hunder trenger en velbalansert diett med høy energikonsentrasjon. Og noen av disse hundene vil trenge mere enn det anbefales for det spesielle fôret.Alle hunder bør regelmessig få ormekur.
Svært undervektige hunder burde tilsees av veterinær for å utelukke evt. underliggende sykdomsårsaker, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.

Utvidet tarmsystem – Rotasjon:
Den nøyaktige mekanismen som starter en utvidelse av fordøyelsessystemet er ukjent, men følgende faktorer kan synes å ha en viss sammenheng:
1. Spise en stor matporsjon i et enkelt måltid.
2. Overskudd av kalk i dietten.
3. Trening straks etter et måltid.
4. Spiser for fort.

De første kliniske tegn er en merkbar stor buk, etterfulgt av at hunden puster med munnen og brekker seg uten å være i stand til å kaste opp. Ta hunden straks med til veterinær.
Det finnes ingen sikker måte å forebygge en slik utvidelse av tarmsystemet, men visse strategier kan redusere risikoen. Gjennom oppveksten må man fôre på et høykvalitetsfôr, med høy fordøyelighet, ernæringsmessig velbalansert og lavt fiberinnhold. Valper som er yngere enn 6 mndr. bør fôres minst 3 ganger pr. dag. Valper mellom 6 og 12 mndr. bør fôres minst to ganger for dag. Hele tiden på en diett tilpasset vokseperioden. Gi ikke tilskudd av kalk.
Voksene hunder bør fôres minst to ganger pr. dag eller etter modell selvbetjening. Fôr hunden for seg selv i rolige omgivelser, da tilstedeværeIsen av andre hunder vil få den til å spise fortere og svelge mere luft. Reduser opphisselse og fysisk aktivitet minst en time før, under og etter et måltid.